Identitet som dreper

And when we look in the mirrors like this, we askes our self a question: Who am I? Who am I on this jurney called life? Who am I?
I hope, that you haven't bought in to the idea that you are what you look like, or your, your, your worth is termed about what your parents looks like. Or about what they did.
I hope, that you figured out by now, that if you lived you life that way, you would constibly be looking at you self, and be thinking ”I am not good anough. I'm not tall anough. I'm not buff anough. I'm not pretty anough, I am not beautifull anough. I'm not anybody.”

Er både svart og hvitt, er både glad og trist, er både fattig og rik, en dåre valkemist Er både ja til slå tilbake, og passifist og. Du tror du kjenner meg, for du kanskje hviste at jeg er både svart og hvitt, jeg er både glad og trist, jeg er både fatig og rik, en dår valekmist. Er både ja til slå tilbake, og passifist og. Du tror du kjenner meg, for du kanskje hviste at

Hun er norsk
Hun er hjemme, hun er med venner
Hun bor hos mamma
Hun spiser pizza og drikker Pepsi
Hun bor i Lillestrøm
Hun kan engelsk, hun snakker norsk
Men hum er brun, hei pleas; hun er hvit!
Hun feirer jul, det er høytid
men hun er rik, kom igjen a; hun er fattig!
Hei, hun er svart, nei, se på'a; hun er hvit!
Hun ser fordeler, og hun ser ulemper
Hun er hva du sier, hun veit hva du tenker
Og her hjemme, kaller de hun lat
og der borte, kaller de hun livlig
Men vi er enig om at vi blir fresh selv om identitet lett dreper med en strek mellom.

hahahah. det var nå verd et forsøk ;)) lol.